Langloftet på Søre Kravik skiller seg fra de andre langloftene i Numedal, fordi det bare har sval på langsida i første etasje. For å komme til rommene i andre etasje må folk gå opp ei trapp i det første rommet i første etasje. Dette rommet kalles hitburet og var et gjesterom med faste benker langs veggene. Borteburet ut mot Kravikfjorden var mat-forrådsrom.
Gunnar Bugge, forfatteren av boka Stav og laft, mener langloftene er en etterlevning etter vikingtidens kongehaller . Denne beskrivelsen passer best på langloftet på Søre Kravik, som fortsatt blir kalt selskapsloft. Bygningen blei oppført på hovedbølet rundt 1300, men blei flytta fra Mellom Kravik til Søre Kravik ved gårdsdelingen i 1670. Seinere har bygningen blitt satt på stabber.
Andre etasje var selve selskapsloftet, og det var her gjester blei innlosjert når de var på besøk på Kravik. Det første rommet har to store veggfaste senger dekorert med karvskurdrosetter. Benkene langs veggene har buer med karvskurdrosetter mellom. Det innerste rommet har lignende benker og blei brukt som festsal. Løse langbord som til daglig blei oppbevart andre steder på gården, blei henta fram og satt inntil benkene når det skulle være selskap.
Søyleportalene
Det mest spesielle ved langloftet på Søre Kravik er de rikt utskårne portalene inn til hit-buret og borteburet i første etasje. Portalene består av breie beitskier felt inn med not i veggstokkene . Hver beitski er utsmykket med flotte utskårne søyler. Portalen inn til hitburet er i romansk stil, mens portalen inn til borteburet er i gotisk stil. Dette betyr ikke at portalene er lagd på forskjellige tidspunkt i middelalderen, men at de er fra overgangsperioden mellom romansk og gotisk tid.
Portalen inn til hitburet har ei søyle på hver side av døra. Søylene har rektangulære baser og kapittel som ender i en ring der søyleskaftet starter. På yttersida av hvert kapitel finner vi et palmettformet bladornament skåret i forholdsvis plastisk skurd. Øverst ender kapitelene i en enkel sikksakkbord. Denne typen border kalles chevron, og var et mye brukt ornament i det normanniske kulturområdet i tidlig middelalder.
(klikk på bildene for å se større versjoner)
Kapitelene eller søylehodene krones av hvert sitt romanske fabeldyr. Dyret på venstre side har et snerrende fjes med menneskelignende trekk, løvebein, doble dragevinger og hale som snor seg i to løkker før den ender i et lite dragehode som biter fabeldyret i nakken. Fabeldyret på høyre side har et mildere uttrykk i fjeset og store stirrende øyne. Kroppen minner om en løve, selv om halen ender i et romansk palmettblad. Bakføttene hviler på bladornamentet som vokser ut på den ytre siden av kapitelet.
Portalen rundt døra inn til borteburet har knippesøyler som består av en tykk søyle i midten og to slankere søyler på sidene. Basene og kapitelene består av plastisk utformede bladknuter i høygotisk stil. Per Gjerder skriver at både søyleknippene og bladkapitelene har mye til felles med lignende gotiske elementer i Stavanger Domkirke fra 1272 . Som fabeldyrene er blad-verket så detaljert og sikkert utskåret, at det må være snakk om en profesjonell treskjærer.
En stolpe på det nordre hjørnet mot Kravikfjorden bekrefter dette. Denne stolpen ender i et ulvefjes som biter over svilla med kjeften sin. Arne Berg mener fjeset er drivande godt stilisert, og at det kan være laget av den samme kunstneren som har skåret takrytteren fra Nes stavkirke i Hallingdal. Dette bekrefter at det ofte var de samme omreisende håndverkerne som arbeidet for bønder på storgårdene og i stavkirkene.
Søyleportalene på Søre Kravik representerer en type portaler som var forholdsvis vanlig i den profane treskjæringskunsten i middelalderen. Et av de flotteste eksemplene langs Numedals-vassdraget fantes på gården Sending i Sandsvær. Bygningen er forsvunnet, men portalen fra ca. 1300 er bevart i Universitetets Oldsakssamling. Sendingsportalen viser klare likhetstrekk med mange av stavkirkeportalene våre, blant annet den bevarte portalen fra Tuft stavkirke litt lenger sør i Sandsvær.
Det finnes flere andre middelalderloft med søyleportaler i Numedal, selv om de fleste av dem er langt enklere utformet enn portalene på Søre Kravik. Loftene på Fjøse i Svene, Nord Tråen i Rollag og Nordre Tufto i Uvdal har alle beitskier med forholdsvis enkle søylemotiv på hver side av inngangsdøra. Loftet på Fjøse har knippesøyler av gotisk type ikke ulike dem på Søre Kravik. De flotteste portalene ved siden av dem på Søre Kravik, finner vi på gården Søre Skjønne litt lenger nord i Nore. Her er det en portal i romansk stil i hver etasje. Tre-skjæreren har hatt stor fantasi og variert utformingen av hver søyle, men hovedmotivene er likevel ringkjeder, palmetter, flettverksornamenter og ulike typer fabeldyr. Tre av søylene har kapitel som krones av fabeldyr som kan minne om en løve, en hest og en ulv.
